Arthur Herring
Neuralink, hjernespiren til Elon Musk, gjer betydelege framsteg på området hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCIs). I ei nyleg kunngjering avslørte Musk at selskapet har lukkast med å implantere sin «Link» hjerne-grensesnitts-prik i ein andre forsøksperson i klinisk prøve. Dette kjem etter suksessfull implantering av prikken hos den første forsøkspersonen, Noland Arbaugh.
Den andre deltakaren, berre kjend som Alex, gjennomgjekk prosedyren ved Barrow Neurological Institute i Phoenix, Arizona. Akkurat som Arbaugh, opplevde Alex imponerande resultat med Neuralink-prikken. Berre minutt etter at Link vart kopla til datamaskinen hans, kunne Alex kontrollere ein markør med tankekrafta si. I løpet av berre nokre få timar, overgjekk han tidlegare rekordar for fart og nøyaktigheit med hjelpeteknologi.
Verknaden av Link på Alex sitt liv er djup. Før han fekk prikken, brukte han ein hjelpedings som heitte Quadstick for å spele spel. Likevel hadde kontrolleren sine avgrensingar, sidan han berre kunne bevege eller sikte på eitt tidspunkt. Med Link og Quadstick som samarbeider, kan Alex no bevege og sikte samstundes, noko som oppgraderar spelopplevinga hans.
Suksesshistoria sluttar ikkje der. På den andre testdagen brukte Alex CAD-programvare for å designe eit tilpassa feste til Neuralink-ladaren sin, som deretter vart 3D-printa og integrert i oppsettet hans. Dette viser mangfaldet og søknadspotensialet til Link-teknologien.
Sjølv om desse lovande utviklingane er der, er det viktig å ta opp bekymringar som kritikarar har reist. Ryan Merkley, direktør for forskingsadvokati for Physicians Committee for Responsible Medicine, uttrykte bekymringar for tryggleiken til Neuralink si innretning. Vidare vart det rapportert at nokre dyr som vart brukt i tidlege testar, opplevde ekstremt lidande. Likevel, med dei positive resultatane som er sett i menneskeversk, tek Neuralink steg for å handsame desse bekymringane og sikre tryggleiken og effektiviteten til teknologien sin.
Neuralink sin Link-prik har stort potensial for individ med funksjonshemming, og tilbyr dei nye moglegheiter for betre kontroll og interaksjon med teknologi. Som dei kliniske forsøka held fram og fleire deltakarar blir involverte, ser framtida for hjerne-datamaskin-grensesnitt lys ut.
