Massemedia spelar ei avgjerande rolle i forma kjensler og utbredinga av informasjon. Likevel er det ikkje fritt for fordommar og hykleri i den noverande politisk korrekte tida. Pressa har ansvaret for å gi objektiv rapportering, men det er tilfelle der dette ikkje skjer.
Eit eksempel på mediehykleri er den selektive harmen over politisk ukorrekte utsegn. I nokre tilfelle vil media fordøme og granske bestemte individ for kommentarane deira, medan dei ser ein annan veg når liknande utsegn blir gjort av andre. Dette uoverensstemmet reiser spørsmål om medias faktiske motiv for å fokusere på visse kontroversar.
Eit anna aspekt ved medieforutinntattheit er påverknaden av politisk korrektheid på rapporteringa. For å vere sensitive og unngå å krenke visse grupper, kan journalistar velje å sjølv-sensurere seg eller tone ned saker som går imot den dominerande politiske narrativen. Dette kan føre til eit skjevt bilete av hendingar og hindre publikum i å få full tilgang til sanninga.
Vidare er medias behandling av ulike politiske tilknytingar ofte forutinntatt. Sjølv om det utan tvil er medieorganisasjonar som appellerer til spesifikke ideologiske tru, kan sjølv hovudstraummmedier vise partiskheit mot visse politikarar eller parti. Dette kan kome til syne i form av meir positiv dekning eller unnlating av negative saker, noko som til slutt formar den offentlege persepsjonen.
For å takle desse utfordringane er det viktig for medieforbrukarar å vere kritiske og kloke i konsumet av nyhende. Å variere kjelder og faktasjekke påstandar kan hjelpe til med å avdekke forutinntat rapportering og sikre ei meir nyansert forståing av hendingsforløpet.
Konklusjonen er at det åpenbart finst medieforutinntattheit og hykleri i den moderne tida. Den selektive harmen, påverknaden av politisk korrektheid og forutinntat behandling av ulike politiske tilknytingar bidrar til eit forvrengt bilete av sannheita. Som forbrukarar av media er det kritisk å vere på vakt og søke fleire perspektiv for å sikre ei meir balansert forståing av verda rundt oss.