Ny reglar føreslegne for å handtere spelavhengigheit blant ungdommar

Regjeringsfunksjonærar har avslørt at dei overveger å innføre tids- og pengebrukbegrensningar for onlinespel og spel med ekte pengar som eit tiltak mot spilleavhengigheit blant barn og unge vaksne. Denne tilnærminga, som allereie er innført i Kina, har fått semje i dei siste møta til departementet for elektronikk og informasjonsteknologi der Informasjonsteknologireglane for 2021 vart grundig diskutert.

I staden for å stole på sjølvsanksjonerande organisasjonar (SROar) for å sertifisere spel som tillatne eller ikkje-tillatne, er det å påleggje tidsavgrensingar sett på som eit meir effektivt tiltak, ifølgje ein tjenestemann frå IT-departementet. Bekymringa er at SROar kan bli påverka av næringsinteresser, noko som gjer det mindre ønskjeleg for dei å ta politiske avgjerder, spesielt når velferda til mange unge barn står på spel.

India er for tida det største spelmarknaden globalt, med om lag 570 millionar aktive spelarar. Av dette imponerande talet har om lag 140 millionar spelarar betalt for spel eller brukt ekte pengar på ein eller annan måte, noko som går fram av ein fellesrapport frå Winzo, eit selskap for ekte pengespel, og Rådet for interaktiv underhaldning og innovasjon (IEIC). Vidare er det estimert at indiske brukarar lasta ned over 9,5 milliardar spelappar på mobilenheter sine i fjor.

Dersom dei nye reguleringane om å innføre tids- og pengebruksgrenser for onlinespel og spel med ekte pengar blir implementerte, vil spelsselskap måtte etablere mekanismar for å sikre at spelarane held seg til desse grensene. Til dømes kan den maksimale summen pengar som kan brukast av ein spelar per dag, bli fastsett basert på deira tidlegare pengebruksvanar og alder.

IT-departementet har som mål å samarbeide med spelindustrien for å utvikle praktiske løysingar for å handheve desse reguleringane. Medan reglane for spelindustrien vart kunngjort i april 2023, der ein gav 90 dagar til spelsselskap for å etablere ein SRO, møtte ingen av dei foreslåtte SROane regjeringa sine kriterium om å være fri for næringsskuld. Som eit resultat er regjeringa no på utkikk etter alternative tiltak for å adressere spelavhengigheit og trygge velferda til unge spelarar.

Her er nokre ytterlegare fakta og relevant informasjon om emnet:

1. Andre land har også implementert tiltak for å addressere spelavhengigheit blant ungdommar. Til dømes har Sør-Korea hatt reguleringar på plass sidan 2011 som avgrensar speletida for unge spelarar.

2. Verdas helseorganisasjon (WHO) anerkjente «spelavhengigheit» som eit mentalt helseproblem i 2018. Dette understrekar ytterlegare behovet for å adressere spelavhengigheit og påverknaden det har på den mentale helse.

3. Forsking viser at overdriven speling kan føre til negative effektar, som dårleg skuleprestasjon, sosial tilbakekalling og fysiske helseproblem som fedme.

4. Ein sentral utfordring ved å implementere tids- og pengebruksbegrensningar er å fastsetje passande grenser for ulike aldersgrupper og individer. Å finne ein balanse mellom å verne unge spelarar og å tillate sunn engasjement med spel er avgjerande.

5. Kontroversar kan oppstå rundt effektiviteten av desse reguleringane og deira potensielle påverknad på spelindustrien. Nokon argumenterer for at strenge avgrensningar kan hemme spelarane si gleding og fridom til å ta eigne val, medan andre meiner det er naudsynt å verne sårbare individ.

Fordelar med å implementere tids- og pengebruksbegrensningar:

– Kan hjelpe til med å førebygge spelavhengigheit blant barn og unge vaksne.
– Gir eit rammeverk for ansvarleg speling og sunne vanar.
– Fremjar ein balansert livsstil ved å oppmuntre enkeltpersonar til å engasjere seg i andre aktivitetar.

Ulemper med å implementere tids- og pengebruksbegrensningar:

– Kan avgrense spelarane si autonomi og fridom til å ta eigne val.
– Kan potensielt påverke inntektene og veksten til spelindustrien.
– Vanskelegheiter med nøyaktig å måle og handheve grensene på onlinesystem.

The source of the article is from the blog papodemusica.com